Hopp til hovedinnholdSom oftest gjør vi dette gjennom risikovurderinger og tiltak for å redusere risiko.
For å ta det siste først: Ingen kan være i tvil om at konsekvensene av et angrep mot et arrangement i Norge vil bli veldig store. På en skala fra 1-5, der 5 er mest alvorlig, er det potensiale for en klar femmer.
Men hvor sannsynlig er det at det kommer til å skje?
Med de forutsetningene vi som arrangører har og vår normale måte å tenke sannsynlighet på er det tilnærmet umulig for oss å vurdere om det er sannsynlig eller ikke at noen kan finne på å angripe oss. Ser vi på statistikk og kjente hendelser er sannsynligheten forsvinnende liten. Det arrangeres tusenvis av arrangementer og festivaler i Europa hver eneste måned uten at det skjer noe som helst. Så på en skala fra 1-5 der 1 er veldig lite sannsynlig, vil det med tradisjonell risikoanalyse bli en klar 1er.
Stor konsekvens men nesten helt usannsynlig, betyr i de fleste tilfeller at vi ikke fokuserer på denne risikoen.
Så var det usikkerheten. Det KAN jo skje – helt uten forvarsel? Det HAR skjedd andre steder! OM det skjer blir det katastrofalt!
Følelsene spiller kanskje ikke helt på lag med det vi, rent statistisk, ser på som sannsynligheten. Men å utføre tiltak kun basert på følelser er ikke nødvendigvis verken økonomisk fornuftig eller spesielt treffsikkert.
Både loven, usikkerheten og følelsene våre tilsier altså at vi bør gjøre noe.
Men hva, hvordan og nivået på sikringen må uten tvil opp til diskusjon.
Hva gjør vi?
Lese PSTs nasjonale trusselvurdering
Vi begynner med PSTs nasjonale trusselvurdering og PSTs vurdering av trusselnivået. Politiets sikkerhetstjeneste har det overordnede ansvaret for å vurdere terrortrusselen, oppdage og forhindre terror i Norge.
Når dette skrives er vurderingen fra PST at trusselnivået er «Moderat». På en skala fra 1 til 5 der 1 er lavest og 5 er høyest, er dette nivå 3. Sånn midt på treet altså. Vi kan tolke det som at det verken er sannsynlig eller usannsynlig at det skjer et terrorangrep i Norge, eller som PST beskriver det: «En eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge». Så det kan skje. Vi kan ikke utelukke det. PSTs vurdering underbygger at vi bør gjøre noe.
I PSTs vurderinger kan vi også finne informasjon om at det pr. i dag (mai 2019) er ekstreme islamister de først og fremst ser for seg kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge, men at den generelle terrortrusselen er noe redusert sammenlignet med tidligere år.
De skriver også at «store, ubeskyttede folkemengder» kan være et potensielt terrormål og at det mest sannsynlige er angrep mot lett tilgjengelige mål med relativt enkle midler.
Denne typen informasjon er relevant for vår egen vurdering av mulige tiltak.
Vurdere arrangementets attraktivitet
Det neste vi bør gjøre er å vurdere om vi er spesielt utsatte eller attraktive for et mulig angrep. Dette kan gjøres med svært omfattende sikringsanalyser, men for de fleste av oss er både tid og forutsetninger for å gjøre dette begrenset.
Vi har derfor laget forslag til en enkel egenvurdering basert på Australias «Crowded Places Self-Assessment Tool».
«Egenvurdering – attraktivitet» kan hjelpe deg som arrangør å forstå om arrangementet ditt er spesielt attraktivt for en person eller gruppe som vil utføre et terrorangrep eller en tilsvarende tilsiktet handling.
Snakke med det lokale politiet
Det er politiet som har ansvar for å verne oss mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Herunder terrorangrep. Men vi har tidligere slått fast at vi som arrangører også har et ansvar. Derfor må vi sette oss ned med politiet og diskutere om vi skal gjøre tiltak mot tilsiktede handlinger og eventuelt hva vi skal gjøre.
Husk at det også innenfor politiet, som hos oss, er varierende kunnskap om og erfaring med både sikkerhet på arrangementer generelt og terrorsikring spesielt. Egenvurderingen av attraktivitet kan være et godt utgangspunkt for en saklig diskusjon.
Politiet kan sitte på konkret informasjon om mulige trusler eller sin egen vurdering av ditt arrangement, og det er ikke nødvendigvis galt av oss som arrangører å forvente å få innsyn i disse. Spesielt ikke om de brukes som argumentasjon for å pålegge oss tiltak vi ikke forstår eller er uenige i.
Det viktigste er at dialogen mellom oss og politiet om eventuelle tiltak er basert på analyser og fornuft – ikke følelser.
Være god på generell sikkerhet og beredskap
Om vi er gode innen generell sikkerhet og beredskap, så er vi ganske gode til å sikre oss mot terrorangrep og andre tilsiktede handlinger også.
Både i Storbritannia og Australia snakkes det om lagvis sikkerhet, og at de forskjellige lagene med sikkerhetstiltak vil kunne avskrekke, oppdage, respondere og forsinke eventuelle angripere.
Det fine er at lite av dette er ukjent eller utenfor det vi i Norge legger i normal arrangementssikkerhet.
Det handler om synlige fysiske og elektroniske tiltak som for eksempel godt synlige vakter, gjerder, (elektronisk) tilgangskontroll, kameraer og tunge veisperringer som avskrekker, om videoovervåking, overvåkende vakter, alarmsystemer og sjekk av sekker/bager i inngangene for å oppdage, om gode og innøvde beredskapsplaner, nødprosedyrer, systemer for hurtig kommunikasjon og personell som kan respondere raskt og til slutt porter, gjerder naturlige hindringer eller sjikaner for å forsinke.
Merk at tunge veisperringer ikke lenger kan regnes som utenfor normalen.
Oppsummering
Vi som arrangører har ansvar for sikkerheten på vårt arrangement. Det betyr blant annet at vi må vurdere risiko og gjøre tiltak for å redusere risikoen.
I Norge er det en risiko for at et målrettet angrep mot et arrangement eller en folkemengde kan skje. Det er ikke noe som tyder på at det vil skje, men det kan heller ikke utelukkes, og hvis det skjer vil det mest sannsynlig skje med enkle og lett tilgjengelige midler som en bil, en kniv, skytevåpen eller hjemmelagde eksplosiver.
Dette er informasjon vi som arrangører må forholde oss til når vi gjør våre risikovurderinger og bestemmer oss for tiltak som kan redusere risikoen.
Det er ikke mulig å redusere risikoen til null, men vi kan gjøre oss mindre attraktive for en potensiell angriper ved å være gode på generell sikkerhet, og vi kan bidra til å redusere konsekvensen av et eventuelt angrep ved å ha en god beredskap for alvorlige hendelser. Tiltakene må være innenfor det som er økonomisk og praktisk rimelig å forvente av oss som arrangører sett opp mot risikoene for vårt arrangement.
Pr. i dag finnes det ikke en spesifikk nasjonal veileder eller nasjonale retningslinjer for sikring av arrangementer og folkemengder mot tilsiktede handlinger. Det betyr blant annet at vi kan oppleve at spørsmålet om terrorsikring håndteres veldig forskjellig fra sted til sted. Både internt hos arrangørene, hos politiet og fra andre myndigheter.
Hvis ikke den nasjonale trusselvurderingen fra PST endrer seg, det finnes en konkret trussel mot ditt arrangement eller egenvurderingen tilsier at arrangementet er spesielt attraktivt bør det ikke være behov for ekstraordinære tiltak ut over det som normalt er forventet for norske arrangementer.
Mer å lese
