Nytt fagstoff, møteplasser og politiske gjennomslag rett i innboksen, innimellom.
Wiki · Sikkerhet · Del 18
Terror og tilsiktede handlinger
13. november 2015 angrep terrorister en konsert med Eagles of Death Metal i Paris og drepte 90 publikummere. Angrepet gikk hardt inn på mange i bransjen. Det føltes som et angrep på alt vi arrangører står for – at folk, uansett bakgrunn, legning og hudfarge, skal kunne komme sammen for felles musikkopplevelser.
Angrepene i Nice, Berlin og Manchester i 2016 og 2017 gjorde spørsmålene enda mer presserende: Hvordan forholder vi oss til risikoen for terror? Hvem har ansvaret, og hva skal vi konkret gjøre?
I dag er dette ikke lenger nye spørsmål – men de er fortsatt viktige. Norske arrangører har bygget mye kompetanse siden 2016, og det finnes nå langt bedre verktøy og veiledning å støtte seg til.
Må vi sikre oss?
Ifølge produktkontrollovens § 1 skal vi sørge for at arrangementet vårt ikke medfører helseskade og er sikkert. Vi er pliktige til å skaffe oss nok kunnskap om arrangementet til å vurdere om det kan medføre helseskade eller være usikkert.
Det betyr at vi som arrangører må gjøre risikovurderinger – også for tilsiktede handlinger. Konsekvensene av et terrorangrep vil alltid være alvorlige. Sannsynligheten er heldigvis svært lav – men den er ikke null. Og den kan vi ikke beregne oss ut av på samme måte som andre risikoer.
Et nyttig alternativ til tradisjonell sannsynlighetsvurdering er rammeverket Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bruker: vi vurderer trussel (fra trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST)), sårbarhet (egne svakheter og tiltak) og konsekvens (hva som kan skje). Til sammen gir dette oss et grunnlag for å bestemme hvilke tiltak som er rimelige og nødvendige.
Loven, usikkerheten og faglig veiledning tilsier alle at vi bør gjøre noe. Men hva og på hvilket nivå, må vi bestemme basert på vårt eget arrangement og dialog med politiet.
Noen viktige poeng fra gjeldende trusselvurderinger, per mars 2026:
Terrortrusselen mot Norge er moderat. PST vurderer at én eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror.
Trusselbildet er sammensatt. Både ekstrem islamisme, høyreekstremisme og personlig motiverte aktører («ensomme angripere») vurderes som potensielle trusselaktører.
Folkerike mål med få sikringstiltak er de mest sannsynlige angrepsmålene. Arrangementer, kjøpesentre og kollektivknutepunkter nevnes eksplisitt.
Angrepsmidlene er ofte enkle: kniv, kjøretøy, brannstiftelse eller improviserte eksplosiver. Det krever lite planlegging og er vanskelig å oppdage på forhånd.
Høytider og merkedager kan øke risikoen – slike dager samler mange mennesker og har symbolverdi for angripere.
Målforskyvning er et reelt fenomen: et arrangement som sikrer seg godt kan bidra til at naboer eller tilstøtende folkemengder blir mer attraktive mål.
Kilde: PSTs trusselvurdering for folkesamlinger og arrangementer 2025, PSTs nasjonale trusselvurdering 2026, Fokus 2026 (E-tjenesten), Europol TE-SAT 2025
2. Vurder din egen sårbarhet
Det neste vi bør gjøre er å vurdere om arrangementet vårt er spesielt utsatt eller attraktivt for et mulig angrep. NKA har laget en egenvurdering for dette basert påoffisielle råd og veiledere – en praktisk sjekkliste i tre deler som hjelper oss å vurdere eksponering, sårbarhet og beredskap.
Politiet har ansvar for å verne oss mot alt som truer den alminnelige tryggheten – inkludert terrorangrep. Men vi som arrangører har også et ansvar. Det betyr at vi bør sette oss ned med politiet og diskutere om vi skal gjøre tiltak, og i så fall hva.
Husk at kunnskap og erfaring varierer innad i politiet, akkurat som hos oss. Ta med egenvurderingen som utgangspunkt for en saklig dialog. Politiet kan sitte på konkret informasjon om trusler mot ditt arrangement, og vi bør forvente innsyn i vurderinger som brukes som grunnlag for pålegg vi ikke forstår.
Det viktigste er at dialogen er basert på analyse og fakta – ikke følelser. Og at vi er forberedt på at svarene kan variere fra distrikt til distrikt.
4. Bygg lagvis sikring
Vårt viktigste poeng er at om vi er gode på generell sikkerhet og beredskap, er vi også godt rustet mot terror og andre tilsiktede handlinger.
NSMs rammeverk for helhetlig sikring beskriver fem lag: forebygge, detektere, forsinke, håndtere og begrense skade. Britiske fagmyndigheter bruker en tilsvarende modell: avskrekke, oppdage, forsinke, begrense og respondere. Felles for begge er at de ulike lagene med tiltak til sammen gir en mer robust sikring enn noe enkelt tiltak kan gi alene.
I praksis for oss som arrangører betyr dette:
Avskrekke: synlige vakter, gjerder, adgangskontroll og tunge kjøretøysperringer signaliserer at det vil kunne være mer utfordrende å gjennomføre et angrep
Oppdage: videoovervåking, årvåkne vakter, søk av bager og sekker, og godt trenet personell som gjenkjenner mistenkelig oppførsel
Forsinke: porter, gjerder, naturlige hindringer og soner gjør det vanskeligere å nå publikum eller komme seg unna
Håndtere og begrense: gode og innøvde beredskapsplaner, kommunikasjonssystemer og evakueringsprosedyrer
Kjøretøyangrep mot folkemengder er den mest dokumenterte terrormetoden mot arrangementer internasjonalt. Vi bør alltid sørge for separasjon mellom kjøretøytrafikk og publikumsarealer. Det kan gjøres med sertifiserte barrierer, betongblokker, biler, naturlige hindringer (vann, terreng) eller gatemøbler og kunst. Husk at HVM-løsningene ikke må blokkere rømningsveier eller hindre publikumsflyten. Trenger vi veiledning til valg og plassering, bør vi søke faglig hjelp.
Kilde: NSM Grunnprinsipper for fysisk sikkerhet, UK CoP SSE 2026, HVM Wikipedia, Europol TESAT 2025
5. Vær forberedt – PLIVO og beredskap
Beredskap handler om hva vi gjør når noe skjer. For terror og alvorlig vold er PLIVO – Pågående Livstruende Vold – det nasjonale rammeverket. Prosedyren er godkjent av Politidirektoratet (POD), Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
PLIVO handler om koordinert innsats fra nødetatene. For oss som arrangører handler det om å kjenne til de sivile handlingsalternativene og sørge for at personellet er brifet:
Løp – kom deg bort fra trusselen.
Skjul – finn et trygt gjemmested og lås deg inne.
Handle – forsvare deg om det er absolutt nødvendig.
Dette tilsvarer britiske «Run, Hide, Tell». Sikresiden.no tilbyr gratis e-læring (3–5 minutter per modul) om PLIVO og håndtering av voldssituasjoner.
I tillegg bør vi:
Ha prosedyrer for evakuering og invakuering (nedlåsing) – ikke bare for brann, men for alvorlige voldshandlinger.
Ha klare kommunikasjonslinjer: hvem varsler hvem, og hvordan.
Øve på prosedyrene – minimum en bordøvelse per sesong.
Sørge for at personellet vet hvem de skal kontakte og hvordan de eskalerer ved en alvorlig hendelse.
Kilde: PLIVO Wikipedia, Sikresiden.no, Martyn's Law (UK), NSM Veileder terrorsikring
Rekognosering og årvåkenhet
De fleste terrorangrep forutsetter en form for rekognosering – angriperen besøker stedet på forhånd for å kartlegge sikkerhetstiltak, rømningsveier og angrepsmuligheter. Det er noe vi og personellet vårt kan være oppmerksomme på:
Person som gjentatte ganger fotograferer eller filmer sikkerhetsopplegg, adgangskontroll eller vakters plassering.
Uvanlig interesse for «baksiden» av arrangementet – leveringsporter, strømaggregater, sikre soner.
Mistenkelige gjenstander – bager uten eier, pakker eller kofferter.
Vi trenger ikke skape paranoia, men vi bør gi personellet en enkel briefing om hva de skal se etter og hvem de skal kontakte. Rapporter alltid til politiet ved konkret mistanke.
Bombetrusler – grunnprinsipper
Om vi mottar en bombetrussel – per telefon, e-post eller melding – er de viktigste prinsippene:
Varsle politiet umiddelbart (ring 112).
Ikke røre mistenkelige gjenstander.
Beslutningen om evakuering tas av politiet – vi iverksetter ikke på eget initiativ uten politiets ordre, med mindre det er åpenbar overhengende fare.
Ha planlagte evakueringsruter og oppsamlingssteder – og sørg for at personellet kjenner dem.
Generelle retningslinjer for sikkerhetsavstand: bag/koffert – min. 100 m, bil – min. 200 m, stort kjøretøy – min. 400 m. Disse er ideelle og ikke alltid mulige å oppnå, men de gir et utgangspunkt for planlegging.
Internasjonalt: Martyn's Law (UK)
I 2025 vedtok Storbritannia Terrorism (Protection of Premises) Act 2025, kjent som «Martyn's Law» – oppkalt etter Martyn Hett, et offer fra Manchester Arena-angrepet i 2017. Loven pålegger britiske venues og arrangementer å ha prosedyrer for evakuering og invakuering, og større steder (800+ deltakere) må ha dokumenterte sikkerhetstiltak, overvåkingssystemer og en navngitt ansvarlig person. Loven gjelder ikke i Norge, men representerer en internasjonal trend mot lovpålagt terrorsikring av offentlige steder. Arrangører som allerede jobber systematisk med sikkerhet er godt posisjonert – uansett fremtidig regelutvikling.
Les mer: ProtectUK.police.uk
Det viktigste
Vi som arrangører har ansvar for sikkerheten på arrangementet – inkludert risikoen for tilsiktede handlinger. Det er ikke noe som tyder på at et angrep er nært forestående, men det kan heller ikke utelukkes. Og om det skjer, vil det sannsynligvis skje med enkle midler: kjøretøy, kniv, brann eller improviserte eksplosiver.
Det vi kan gjøre:
Lese PSTs gjeldende trusselvurdering – og særlig nye, dedikerte vurderinger for folkesamlinger.
Bruke NKAs egenvurdering for å forstå arrangementets eksponering og sårbarhet.
Ha en god dialog med det lokale politiet.
Bygge lagvis sikring der vi utnytter tiltak vi allerede har.
Sørge for at personellet kjenner PLIVO og «Løp, skjul, handle».
Øve på evakuerings- og invakueringsprosedyrer.
Vi kan ikke redusere risikoen til null. Men vi kan gjøre oss mindre attraktive som mål, og vi kan begrense konsekvensene om noe likevel skjer. Tiltakene skal stå i rimelig forhold til risikoene vi har identifisert gjennom vår egenvurdering og dialog med politiet.
Det finnes i dag god nasjonal veiledning å støtte seg til, blant annet NSM/POD/PSTs «Veileder for terrorsikring» og PSTs trusselvurdering rettet spesifikt mot arrangører.
